ssp_logo_web

En ekstra voksen med på laget

Over 40 innbyggere i Trondheim kommune har stilt opp som husverter, for å bidra til å skape en trygg, omsorgsfull, integrerende og støttende hverdag for enslige mindreårige asylsøkere.

Husvertene følges opp av Opal, som ligger under kommunens Barne- og familietjeneste, og er et tiltak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 20 år som kan bo alene. Ungdommen bor adskilt i leilighet eller hybel, som del av husvertens egen bolig, og får tilbud om praktisk hjelp og veiledning i hverdagen. I tillegg får de en egen kontaktperson, en miljøterapeut fra Opal, som sammen med husverten gir nødvendig oppfølging. Hver enkelt ungdom får en tiltaks- og en handlingsplan, med målsettinger satt for ulike livsområder, som skole, jobb og helse

Tone Aakre Wikdahl

Hva kreves av en husvert?

For å bli husvert må man ha gyldig politiattest, skrive under på taushetsavtale, ha gode referanser og gjennomgå et inngående intervju. Der finner vi ut hvem de er, hvorfor de vil være husvert, hvilke aktiviteter de liker å holde på med i hverdagen, og hvilke verdier og holdninger de sitter på.

Husvertkoordinator i Opal, Tone Aakre Wikdahl

Les mer

Fellesnevner for husvertene er at de er samfunnsengasjerte og hjelpsomme mennesker, med ekstra hjerterom reservert for integrering og inkludering i hverdagen. Hovedoppdraget til en god husvert er å skape trivsel, trygghet og til å stille med ressurser som gjerne ikke er tilgjengelig via det offentlige hjelpeapparatet. Den gode kontakten skjer på hjemmebane, gjennom å lage middag, praktiske gjøremål, en tur i marka, eller på hyttetur, sier Wikdahl.

- En god del av husvertene våre har åpen dør-prinsipp, og inviterer til både middag, leksehjelp, og til å kjøre på fotballtrening.

Husvertene mottar også månedlige oppfølginger via husvertkoordinator, med veiledende husvertmøter. Da snakker man om hvordan måneden har vært, hva man gjør sammen, hvordan det går, og hvilke planer man har i tiden som kommer. To ganger i halvåret deltar alle husvertene, samt koordinator, på samlinger med foredrag og diskusjoner, husvertene imellom.

- Jeg har inntrykk av at alle husvertene sitter igjen med følelsen av å utrette noe verdifullt, og at de får være en ressursperson for ungdommen. Det er en ordning som fungerer veldig bra, virkelig en suksess.

Inger Tuflåt meldte seg opp som husvert for tre år siden, siden hun synes det er givende å jobbe med ungdom, og syntes det hørtes ut som en fin måte å bidra på. For øyeblikket venter hun på sin sjette hybelboer.

- Det er ikke for ingenting at vi melder oss opp på nytt og på nytt. Dette blir en slags mellomting mellom å bo for seg selv, og det å ha tilknytning til en familie, og så er det en trygghet i det å ha Opal i bakgrunnen, som er veldig flinke til å følge opp, sier hun.

Blant de viktigste egenskapene hos en god husvert, er det å være raus, og å være på tilbudssiden, sier Tuflåt.

- Og så må man tørre å bli avvist. For alle er forskjellige, og det er ulikt i hvor stor grad ungdommen ønsker å være med. Det er uansett mye man kan bidra med. Vi bruker for eksempel å tilby folk å vekke dem, vi lager mat sammen, går på ulike aktiviteter, og så har vi tatt med en del på øvelseskjøring. Først og fremst er det viktig at man tar seg tid til å bli kjent med hverandre, og bygger en god relasjon.

Husvertene om å være husvert

Dette ble sagt da husvertene fikk i oppgave å sette ord på hva de tenkte om rollen de har tatt på seg.

  • En som er til stede i hverdagen, i smått og stort.
  • En trygg voksen som tar regelmessig kontakt med ungdommen.
  • En som bryr seg.
  • En som viser interesse for hva ungdommen gjør.
  • En som bidrar til at ungdommen får hjelp til det de trenger, for god integrering.
  • En omsorgsperson som er til stede.
  • En rettleder, støttespiller og samtalepartner.
  • En trygg forankring i hverdagen.
  • En reservefamilie som kan sette grenser.
  • En veileder og støtte i hverdagen.
  • En familie som kan veilede og støtte til integrering i det norske samfunnet.
  • En familie som hjelper ungdom i startfasen i Norge.
  • Et fast holdepunkt.
  • Et springbrett for å klare seg alene.
  • En som får de hyggelige oppgavene.
  • En som kan lære ungdommen om Norge og voksenlivet.
  • Et nettverk for ungdommen.
  • En trygg person som gjennom liv og lære kan inkludere og veilede ungdommen, slik at de blir integrert i samfunnet.
  • En ekstra voksen.