Hvor er barna?

Å få barn og unge på kartet

Barn og unge er også viktige brukere av byen og trenger steder der de kan utfolde seg. De har behov for trygge skoleveier og god tilgang til de tilbudene som finnes i nærområdet. For å vite noe om konsekvensene av boligutvikling, veiprosjekt eller andre større endringer av nærmiljøet må en vite hvilke steder barn og unge bruker og hvor de beveger seg. Planleggerne må for eksempel vite hvilke områder de bruker til lek og aktivitet, og hvilke veier og snarveier de benytter til skole og fritid. Uten kunnskap om hvordan det er i dag, kan man heller ikke planlegge for framtida.

Flippover og notatblokk

Arbeidet med å samle inn dette datagrunnlaget startet i 2010, men byen er i stadig vekst og mye har endret seg siden den gang. Da en begynte med dette arbeidet ble registreringer plottet inn på papirkart. To til tre personer dro rundt og besøkte skoler der det var større utbyggingsprosjekt. De fikk komme inn på klasserommet, tok fram en flippover, stilte spørsmål og begynte å noterte. De valgte ofte å snakke med barn på 5. trinn. De hadde et mer tosidig perspektiv da de nylig hadde vært små og var på vei til å store.

Et terreng i endring

Men hva nytter det med et kart om terrenget endrer seg? Gamle stier som er registrert kan i dag være borte på grunn av bolig- eller veiutbygging. Trondheim er en av de byene som endrer seg mest med sine massive veg- og byggeprosjekter. I tillegg bruker både gamle og unge byen annerledes nå enn før. For eksempel er det mer lek og sport utenfor idrettslagene og de unge er aktive på egenhånd i parker og andre byrom.

Innovativt prosjekt

Da må en steppe opp innsatsen og gjøre nye kartlegginger, og Rune Sandmark og Rolf Jensen i Trondheim kommune mener at med ny teknologi og programvare kan en gjøre dette mer effektivt.

En nøkkel for en bedre og mer kvalitetssikker datainnsamling var å bruke nettbaserte, interaktive kart. Deres prosjekt fikk vind i seilene da de ble en av vinnerne av Trondheim kommunes Innovasjonsstipend. I første omgang skal de gjennomføre en pilot på to barneskoler og to ungdomsskoler. Skolene velges ut i fra om de blir berørt av planlagte byggeprosjekter.

Opplevelsen av byrommet

For å kunne forstå hvordan barnas plass i bybildet, starter en med skoleveien. Hvert barn får i oppgave å plassere sitt eget hjem på kartet og tegne opp den ruta de går når de skal til skolen. Slik blir det kjent med kartet og får på plass noen referansepunkter. I tillegg må de beskriver hvordan de opplever denne daglige reisen. Hva slags følelser knytter de til skoleveien og andre steder de beveger seg på? Har du et favorittsted i byen? Hvilke steder er spennende, kjedelige eller skumle? Er det noe du savner og er det steder der du helst ikke vil være? Ved å stille mange spørsmål som knytter opp hva de gjør i hverdagen opp imot følelser, får planleggerne rikere bilde av hvordan barn bruker og opplever byen.

Medvirkning og synlighet

Barn og unges medvirkning er lovpålagt i Plan- og bygningsloven, og senest i år kom det en nye og skjerpende krav. Store prosjekt involverer mange aktører og interesser, men det er ikke lenger slik at barna og de unge er usynlige. Tvert i mot, mener Rune Sandmark fra Fagenhet for oppvekst og utdanning som er barnas representant i plansaker. Han har jobbet med dette temaet i rundt 15 år, og han sier at han har lagt merke til en omfattende holdningsendring. I dag trenger han ikke å fortelle hvorfor dette må gjøres, men hvordan det best kan gjøres.

I en by med stor tilflytning og uttalt satsning på fortetning blir det flere og flere barn i sentrumsnære strøk, og da er det betryggende å vite at dette er hensyn som blir tatt på alvor.