Sommerjobben ble inngangen til arbeidslivet

Jobbtilbudet skal sikre en aktiv sommerferie som bidrar til økt mestringsfølelse, skape læring knyttet til lønnet arbeid, sikre gode arbeidsvilkår, redusere fattigdom, og senke terskelen for ungdom og arbeidsgivere til å engasjere seg i prosjektet.

- Hovednedslagsfeltet for prosjektet er utsatt ungdom, som ikke har noe å gjøre om sommeren. De er de mest utsatte, som kanskje aldri har fått prøve seg i arbeidslivet, og som har dårlige sjanser til å få en vanlig sommerjobb. En forenklet tanke bak alt, er at ungdommen får muligheten til å fylle ledig tid med noe konstruktivt, sier avdelingsleder for Uteseksjonen i Trondheim, Camilla Wright.

Arbeidstakeren ansettes av kommunen, som på sin side leier arbeidskraften ut til bedrifter, frivillige organisasjoner, deler av staten, eller en kommunal virksomhet.

- Vi har alle slags arbeidsgivere, fra frisører til klesbutikker, lagerarbeid og daglivareforretninger. Vi forsøker å legge til rette i forhold til interessefelt, men også i enkelte tilfeller, funksjonsnivå, sier Wright.

Rundt 40 ungdommer, hovedsakelig mellom 14 og 20 år, får tilbudet om sommerjobb via Uteseksjonen. Mange av deltakerne har problemer med å finne seg til rette i det ordinære fellesskapet, og får i tillegg til vanlig tarifflønn, pensjonsrettigheter og feriepenger, muligheten for en fot innenfor døra i et vanskelig arbeidsmarked.

- De som deltar opplever å bli møtt som hvilken som helst annen ungdom. De får ordentlig betalt, med skikkelige rammeavtaler og lovverk på plass, samtidig som de må følge de ordinære reglene som gjelder for arbeidslivet. De får også muligheten til å vise seg frem for folk som tør å satse, og det tror vi gjør at folk føler seg verdig behandlet. Og selvfølgelig er det stas å få ei lønn du har gjort deg fortjent til, sier Wright.

I tillegg til jobb i sommermånedene har enkelte av deltakerne fått tilbud om å bli tilkallingsvikar i bedriften de jobbet i, og flere har brukt sommerens erfaringer som inspirasjon til å søke relevant yrkesrettet linje på videregående skole. Wright betegner prosjektet som en av Uteseksjonens største suksesser.

- Mange av deltakerne har dårlige livserfaringer bak seg, og har kanskje funnet et destruktivt fellesskap. De er vant til å få nei. Vi ser at mange tror de ikke fikser dette, men så viser det seg at det gjør de. De håndterer jobben, de får vist seg frem, de blir sett, og de blir verdsatt. Prosjektet er absolutt en suksess, sier hun.