ssp_logo_web

Unge og nakenbilder

At ungdom deler nakenbilder av seg selv er blitt et utbredt fenomen i kjølvannet av den sosiale medierevolusjonen. Hvordan skal skole og foreldre forholde seg til det som er i ferd med å bli en etablert del av ungdomskulturen?

Foto: Paul Hanoka for Unsplash
Foto: Paul Hanoka for Unsplash

Fra høsten 2020 sier ny læreplan at elever på ungdomsskolen skal lære å utforske og reflektere over egne digitale spor, samt muligheten til å få slettet sporene og verne om retten en selv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett. På høy tid, mener Bjørn Skar. Som samfunnsfag- og kontaktlærer ved Sverresborg ungdomsskole, har han ved flere anledninger sett seg nødt til å ta stilling til problemet.

- Frem til nå har det vært litt tilfeldig og ulikt hvordan skolene har grepet fatt i problemet. Med det nye målet får alle noe felles å jobbe mot. Om det allerede ikke er på plass, så vil dette føre til at alle skolene tar tak i dette på en gjennomtenkt og systematisk måte, sier han.

Bjørn Skar

- Mitt klareste råd er først og fremst at man må snakke om dette. Man må være åpen om at dette skjer. Og så må man aldri bebreide ungdommen som dette rammer. Kommer man med pekefingeren, vil de bare lukke seg. Vi trenger informasjon, kunnskap og åpenhet. Det er sånn man bygger gode relasjoner.

I Medietilsynets undersøkelse om barn og unges medievaner fra 2018, kommer det frem at 13 prosent av ungdom i alderen 13 til 18 år har sendt nakenbilder av seg selv. Skar velger å betegne dette som en utbredt del av dagens ungdomskultur, og noe som bør adresseres, uten at man nødvendigvis tyr til formanende pekefingre.

Den digitale foreldreskolen

Telenor har samlet råd fra UNICEF, Kripos, Barneombudet, Slettmeg.no og Helsesista gir sine beste råd til digitale foreldre.

Les mer på telenor.no

Det er også viktig å skille mellom spredning av materiale, og deling, påpeker Skar. På den ene siden at man sender et bilde av seg selv til det man antar er en trygg mottaker. På den andre, at man sprer et bilde av en annen.

- Jenter sender hovedsakelig til kjærester, mens gutter til det man kan kategorisere som en venninne. Til dette bruker jeg å si at alt kan virke rosenrødt der og da, men når ting går skeis, som det jo ofte gjør i den alderen, så kan det være greit å ha tenkt over hva man sender fra seg. En praktisk tilnærming til dette er jo da å unngå å sende noe som identifiserer en selv.

Når Skar informerer elevene om konsekvenser av å spre bilder av andre, hender det seg noen får seg en oppvekker, forteller han. Da kan det være greit å sette lovverket, som for mange er relativ tørr lektyre, inn i en mer relaterbar kontekst.

- Mange får seg en overraskelse når de hører at å spre bilder av mindreårige uten samtykke faller under paragrafen om barnepornografi. Det er de ikke klar over. For noen år siden, så brukte jeg et eksempel fra TV-serien Skam, der en karakter fikk spredt et bilde av seg selv. Da fikk vi på en måte dekodet straffeloven satt i sammenheng med noe elevene var interessert i.

Blant foreldrene finnes det heller ingen etablert kutyme for å hanskes med fenomenet. Enkelte er flinke til å prate med barna sine om hva som helst, mens andre helst ønsker å unngå ubehagelige samtaler. Skal elevene ha smarttelefon, bør man uansett gå gjennom hvilke muligheter og konsekvenser det fører med seg å alltid ha et kamera i lomma.

- Har man en telefon med kamera, må man bare ta den samtalen. Helst før. Om foreldrene trenger litt hjelp på veien, så kan man få tips og råd fra for eksempel Telenor sin digitale foreldreskole, eller Slettmeg.no. Det er utrolig viktig at foreldrene er på banen, og ikke tenker at dette kun skjer andre unger. Og så er det stor nytte i at foreldrene kommuniserer og er engasjerte. Jeg ser stor forskjell i hva som kommer ut av aktive foreldremøter, i motsetning til de mer passive, sier Skar

Tips til deg som skal begynne på VGS

Les om prosjektet

Fra barne- til ungdomskole – Fire råd til deg som forelder

Les om prosjektet

Slik får barnet den beste skolestarten

Les om prosjektet