ssp_logo_web

Vi trenger natteravner i Klæbu

Sist gang natteravnene var operative i Klæbu, var det Laila Marstad Bye som var leder. I fire år sørget hun, sammen med 120 engasjerte foreldre, for at det alltid var voksne ute og gikk blant ungdommen på fredag og lørdag kveld.

Laila Marstad Bye

Natteravnene
natteravn.no

- På den tiden var det et veldig behov for natteravner i sentrum av Klæbu. Det var mye uro og festing i helgene, og vi trengte voksne som tok litt ansvar. Etter noen år ble natteravnene lagt på is, da det hadde roet seg, men nå ser det ut til at behovet er der igjen, sier hun.

Natteravnene i Klæbu var ikke utstyrt med stort annet enn kaffe på termos, refleksvest og pågangsmot. Likevel føler Bye at det var en ordning som utgjorde en forskjell blant ungdommen i lokalmiljøet.

- Vi hadde alltid tett kontakt med politiet, slik at vi kunne si fra eller få vite om det var noe spesielt område det var behov for oss. Fredags- og lørdagskveldene kunne du alltid forvente å se to eller fire av oss ute på tur. Så vi noen ungdommer, så pratet vi med dem, flirte og tullet litt, og det var det. Det skal ikke så mye til for at man skaper trygghet i nærmiljøet, sier hun.

En skulder å grine på

Bye understreker at natteravnene skal være ansvarlige voksne som er tilstede og blir sett av ungdommen. En pådriver for trygghet når det trengs, og ikke en forlengelse av politiet.

- En natteravn skal være der for ungdommen. De skal være noen som gjør at ungdommen føler seg tryggere, og ikke noen som sladrer eller ringer til foreldre, så fremt det ikke er fare for liv, eller at noe kriminelt blir gjort, selvsagt. Vi har hjulpet folk på føttene, gitt dem et varmt pledd og noe varmt å drikke, og et tilbud om en skulder å grine på. Sånne ting.

- Effekten av det vi gjorde var at vi fikk et roligere nærmiljø i helgene. Vi fikk i iallfall ikke tilbakemelding på noe annet, legger hun til.

Ønsker ny aktivitet

Bye skulle gjerne sett at natteravnene tok opp aktiviteten i Klæbu igjen, og håper det finnes noen der ute som ser seg råd med å ta over den nå tretten år gamle lederfakkelen.

- Jeg har tenkt tanken selv, og kan godt hjelpe til med å sette en eventuell arvtaker inn i arbeidet. Vi har midler til å kjøpe inn for eksempel datamaskin og andre nødvendigheter. Det er et givende arbeid, der man blir kjent med mye bra folk. Både av ungdommer og foreldre. Fundamentet for en gruppe ligger så godt som klart, alt som trengs er en ildsjel eller to. Jeg skulle ønske jeg kunne startet opp selv, men jeg har ikke helse til det. Er det noen som føler kallet, så må de bare kontakte meg, sier hun.

Økt tendens til uro

Tor Stinessen er koordinator i Samording av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i Trondheim kommune - et formelt samarbeid mellom Sør-Trøndelag politidistrikt og kommunen. De fokuserer hovedsakelig på barn og unge mellom 12 og 18 år. Han forteller at de har registrert en økende tendens til uro i den målgruppen det siste året, både i Klæbu og i resten av kommunen.

– Det som kommer på bordet hos oss er ofte kriminalitet som skjer etter at ungdom møtes og treffes i helgen. I utgangspunktet vil man jo legge til rette for at de unge kan møtes, men vi har registrert en del uheldige hendelser i det siste, for eksempel ved Hestsjøen og på Tanem, sier han.

En ny gruppe

Gruppen med ungdom som i det siste året har havnet i medienes søkelys har ifølge Stinessen vært unge mellom 13 og 16 år, og er ikke nødvendigvis blant de som allerede fanges opp av eksisterende hjelpeapparat.

– Når ungdommen samles til fest, for eksempel i mai-dagene, og de drikker alkohol, så forsvinner av og til fornuften, akkurat som hos voksne. Det som er bekymringsfullt er at vi har sett noen stygge voldshendelser blant forholdsvis unge mennesker. I noen tilfeller blir det i tillegg filmet og delt. Dette er ikke ungdom som i utgangspunktet er tungt belastet i forhold til rus og alkohol, og her er vi i kommunen avhengig av at foreldrene kommer mer på banen. Det å få de engasjert er utrolig viktig, sier han.

Trenger folk som brenner

Uteseksjonen i Trondheim, som allerede driver oppsøkende arbeid, er på kveldstid i helgene kun bemannet av to personer. En alt for liten ressurs til å kunne rekke over hele kommunen, mener Stinessen.

– Effekten av å ha en natteravnordning med på laget er at vi får en større oversikt over ungdomsmiljøet. Vi ser i større grad hvem som eventuelt trenger mer oppfølging, og det gir foreldrene et større bilde av hvordan ungene egentlig har det. Det sitter nok en del foreldre der ute, som ikke helt har oversikten, og jeg vet det kan være vanskelig å engasjere foreldrene på ungdomsskoletrinnet. De natteravnene vi ser i bysentrum er folk som brenner for å gå natteravn, og det er kanskje det vi trenger andre steder også, sier han.

 

Skateparken i Klæbu

Har du en idé som som kan bidra til å bygge sterke barnefellesskap?

Mye kan gjøres også utenfor skolen, og SteinSaksPapir tror på at «it takes a village!» — Sammen kan vi gjøre mye for å bygge gode, trygge barn. Kan du gjøre noe i ditt nærmiljø? Her er en veileder for hvordan komme i gang.

Hvordan starte opp et eget prosjekt

Trygg oppvekst er vårt felles ansvar

Barn og unges familie, nettverk og lokalmiljø er avgjørende. Og hver enkelt av oss kan gjøre en stor forskjell.

Hvordan kan jeg bidra?
Logo Trondheim Kommune

SteinSaksPapir er strategien for å bygge sterke barne- og ungdomsfellesskap i Trondheim kommune

Derfor ønsker Trondheim kommune med SteinSaksPapir å involvere og engasjere oss innbyggere. Trenere, foreldre, naboer, lærere, alle kan dra sammen. Her legges det til rette for at alle kan komme i gang med tiltak som kan gi en god hverdag til alle barn.

Les mer om SteinSaksPapir
Barn i trakikken

Hvor er barna?

Les om prosjektet

Heimdal VGS – en identitet

Les om prosjektet
Klæbu Aktivitetspark

Ny skatebane i Klæbu

Les om prosjektet